Hva skjer når klærne våre blir renset?

Kort fortalt så er "dry cleaning" (engelsk fortegnelse) det vi i Norge kaller kjemisk rens. Som den engelske betegnelsen tilsier, er kjemisk rensing en prosess som blir utført med væsker som ikke inneholder vann. Det betyr at stoffene/tekstilene som blir behandlet under rens ikke sveller, ikke blir deformert, ikke mister appretur eller farge og heller ikke krymper, som stoff/tekstil muligens ville gjort i vann eller en vannholdig løsning. Kjemisk rensing er altså en form for vasking der vann er byttet ut med en organisk rensevæske.

Tekstilrenhold - Svein E. Jonassen og Helmut Strohm - Yrkesopplæring/2007.

Slik ser altså en rensemaskin ut. Ganske lik en stor vaskemaskin?

Tøyet blir først merket og sortert etter farge, fibertype og behandlingsmetode. Smuss og flekker som vanskelig lar seg fjerne av rensevæske, blir behandlet spesielt enten før eller etter maskinbehandlingen. Etter maskinbehandlingen fjerner man de flekkene som ikke har gått bort i renseprosessen. Disse behandles for hånd med damp, vann eller spesialmidler. På fagspråket kalles dette detasjering. Detasjering er lokal flekkfjerning. Det vil si at man fjerner smuss som er mer eller mindre er utbredt på en tøyflate, men som likevel er avgrenset i omfang. Det er alltid en fordel for renseriet om det blir opplyst om hva flekken består av, og hvor gammel den er. Helt til slutt etterbehandles tøyet. Det blir enten presset eller strøket, før det leveres tilbake til kunden på henger pakket i plast.

Bildet er lånt fra hjemmesiden til Veit, men er tilsvarende det vi har på Gamletorvet.

Organiske løsemidler ble første gang brukt til tekstilrensing i 1820, og siden den gang har det skjedd en utvikling av rensemidler og maskinpark. Tidligere ble det faktisk brukt brannfarlige organiske løsemidler som bensin, petroleum og terpentin i bransjen. De senere årene har det vært mer vanlig med tetrakloreten/tetrakloretylen/PERC eller Hydrokarbonene. I 2006 brukte så mange som 80-86% av alle renserier PERC.

Vedlikeholdsmerkingen på klær man kjøper i dag, er ikke alltid like enkle å tolke.

Tåler klærne kjemisk rens vil dette være oppgitt på vaskeanvisningen på plagget.

PERC har blitt sterkt kritisert pga. stoffets skadelige virkninger på helse og miljø. PERC står bla. på Statens Forurensingstilsyns OBS-liste i Norge, og et av virkemidlene som har blitt tatt i bruk er miljøavgiften som ble innført i 2000. I en rapport fra 2009 kommer det frem at mengden PERC som ble brukt i renserier har falt kraftig de siste årene, og at det antas at bruken av PERC vil opphøre rundt 2020.

I 2005 gikk Gamletorvet Rens til innkjøp av ny rensemaskin, og vi har fortsatt denne maskinen i vår maskinpark. På vår rensemaskin bruker vi rensevæske av Hydrokarbon - som har blitt en erstatter for PERC, og i tillegg ansees hydrokarbon som mer miljøvennlig. Rensevæske av Hydrokarbon er som nevnt ovenfor en alternativ metode enn PERC, og blir i "Miljømerking av alternativ tekstilrensing - bakgrunnsdokument til NMN" klassifisert som bedre helse- og miljømessig enn PERC.

Kilder:

http://www.svanemerket.no/Documents/Kriterier%20mm/renseri_bkg.pdf

http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/Publikasjoner/2009/Desember/Kartlegging_av_tetrakloreten_PER_i_avfallsstrommen_fra_renseribransjen/

Tekstilrenhold - Svein E. Jonassen og Helmut Strohm, yrkesopplæring